Da Labro kraftstasjon stod ferdig i 1910 hadde den to aggregater (nr. to og tre regnet nordfra). Hver av turbinene hadde en ytelse på 3000 hk. Allerede i februar 1911 kjøpte Drammen kommune tresliperiet, kraftstasjonen og fallrettighetene i Labrofossen av Labro Træsliberi. Treliperiet fikk leie sliperiet og vann til drift etter oppkjøpet. I 1917 fikk Drammen kommune tilbud om å løse inn leiekontrakten og kjøpe maskinene til tresliperiet, noe man også gjorde, og tresliperiet ble deretter lagt ned.

Tresliperiet ble revet og kraftstasjonen ble påbygd mot nord. Deretter ble de to vannrørene fra tresliperiet forlenget ned til kraftstasjonen og ble brukt til å drive det som nå er aggregat 1. Dette aggregatet ble satt i drift i 1920 og hadde en ytelse på 4600 hk. På forhånd hadde man satt inn et aggregat i sørenden av kraftstasjonen, som ble satt i drift i januar 1919. Dette hadde en turbin med en ytelse på 4000 hk.

På dette bildet som er tatt tvers over Lågen nederst i fossen, ser vi at det nye tilbygget helt til venstre på kraftstasjonen er ferdig. Til venstre for kraftstasjonen ruver pipa til tresliperiet. Den ble ikke revet før under andre verdenskrig. Mellom trærne litt lenger til venstre kan vi skimte klokketårnet til spisebrakka. 

Utvidelsen av Labro kraftstasjon i årene 1925-1926 

I 1925 ble det besluttet å utvide Labro kraftstasjon i retning sørover med et femte aggregat på 8000 hk og med plass til ytterligere ett aggregat av samme størrelse. Utvidelsen ble satt i drift nyttår 1926-1927. De gamle aggregatene ble også bygget om, og Labro kraftstasjon fikk nå en total maskinytelse på 25 500 hk.  

Gulvet i den eldste delen ligger på kote 91, mens det i den nye delen ble senket til kote (høydekurve) 90 for å redusere sugehøyden for turbinene. Undervannet ligger på ca. kote 85.